Bokmålsordboka
titulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å titulere | titulerer | titulerte | har titulert | tituler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| titulert + substantiv | titulert + substantiv | den/det titulerte + substantiv | titulerte + substantiv | titulerende |
Opphav
gjennom tysk; fra latinBetydning og bruk
tiltale en person med tittel
Eksempel
- hun insisterte på å bli titulert reisekonsulent