Bokmålsordboka
sjarmere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjarmere | sjarmerer | sjarmerte | har sjarmert | sjarmer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjarmert + substantiv | sjarmert + substantiv | den/det sjarmerte + substantiv | sjarmerte + substantiv | sjarmerende |
Betydning og bruk
vinne ved et inntakende vesen;
fortrylle, bedåre
Eksempel
- hun sjarmerer alle hun møter
- brukt som adjektiv:
- en sjarmerende gutt