Avansert søk

135 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

ferie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin feriae ‘religiøse festdager’

Betydning og bruk

  1. sammenhengende rekke av dager med fri fra arbeid, skole eller studier
    Eksempel
    • ha behov for ferie;
    • avvikling av ferie;
    • ta ferie;
    • ha ferie til gode;
    • hva skal du gjøre i ferien?
    • bli syk i ferien;
    • god ferie!
  2. reise en foretar i ferien
    Eksempel
    • hun er på ferie i Italia;
    • reise på ferie

i skuddet

Betydning og bruk

sterkt etterspurt;
populær;
Se: skudd
Eksempel
  • aktiv ferie er i skuddet

ikke nekte seg noen ting

Betydning og bruk

tillate seg alt;
Se: nekte
Eksempel
  • jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie

selge inn

Betydning og bruk

Se: selge
  1. selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
    lansere på et marked
    Eksempel
    • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
  2. skape engasjement for
    Eksempel
    • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;
Eksempel
  • de selger gården sin til naboen;
  • de solgte lodd til inntekt for skolekorpset;
  • varen har solgt dårlig

Faste uttrykk

  • selge inn
    • selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
      lansere på et marked
      • de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
    • skape engasjement for
      • jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
  • selge seg
    • gi avkall på overbevisningen sin for materielle goder
    • prostituere seg
  • selge seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eierandelen sin
    • han har solgt seg ut av firmaet;
    • dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent
  • selge seg dyrt
    gjøre tapper motstand
    • hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
  • selge seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selge ut
    kvitte seg med (til nedsatt pris)
  • være solgt
    være ferdig eller fortapt
    • oppdager de meg, er jeg solgt

uke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, regnet fra og med mandag til og med søndag
    Eksempel
    • året har 52 uker;
    • i neste uke;
    • i forrige uke;
    • i slutten av uka;
    • bli værende uka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Eksempel
    • være på ferie i to uker
  3. rekke av hverdager i en uke (1, 1);
    Eksempel
    • overgang til femdagers uke
  4. høytid, arrangement eller lignende som varer (omtrent) en uke (1, 1)

Faste uttrykk

  • til uka
    i kommende uke
    • vi skal møtes til uka

strieskjorte, striskjorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skjorte av strie

Faste uttrykk

  • striskjorte og havrelefse
    hverdagsslit og hverdagskost (etter ferie eller lignende)
    • nå er det tilbake til striskjorte og havrelefse

smake

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha en bestemt smak (1)
    Eksempel
    • suppa smakte vondt;
    • røye smaker omtrent som ørret
  2. bli eller være godt
    Eksempel
    • nå smakte det virkelig med kaffe;
    • nå skal det virkelig smake med ferie
  3. prøve smaken på noe;
    drikke eller spise en liten porsjon
    Eksempel
    • han smakte på ølet;
    • vil du smake et stykke?
    • smake seg fram til den beste iskremen
  4. Eksempel
    • ikke smake alkohol
  5. få føle;
    kjenne
    Eksempel
    • hun fikk smake både seier og nederlag
  6. tenke over;
    prøve ut;
    vurdere
    Eksempel
    • han smaker på ordet

Faste uttrykk

  • koste mer enn det smaker
    kreve større innsats enn det en får igjen
  • smake av
    • ha smak som ligner
      • brusen smaker av søt karamell
    • minne om;
      ligne på
      • det smakte av dobbeltmoral
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • smake til
    tilsette krydder eller lignende og smake underveis for å gi den ønskede smaken
    • smake til sausen

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av et prosjektil
    Eksempel
    • skyte skuddskudd;
    • de hørte et skudd
  2. prosjektil fra et skytevåpen;
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løsne et skudd
  3. posisjon som gjør det mulig å skyte
    Eksempel
    • skudd på bjørnen
  4. kast, slag eller spark av en ball mot mål
    Eksempel
    • skuddet gikk inn like ved stolpen;
    • laget hadde bare tre skudd på mål
  5. det å raskt ta et bilde med kamera
    Eksempel
    • han fyrte av et skudd med kameraet
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Eksempel
    • sette et skudd med heroin
  7. plantedel som skyter fram fra knopp;
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd
  8. brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skuddet
    sterkt etterspurt;
    populær
    • aktiv ferie er i skuddet
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
  • skudd i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planløst tiltak
  • som et skudd
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • det gikk som et skudd

råd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som råd (4

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han har god råd etter at han solgte huset;
    • hun har vokst opp i en familie med dårlig råd;
    • jeg har bare råd til den billigste billetten;
    • jeg har ikke sett meg råd til å reise på ferie i år;
    • besteforeldrene har god råd på tid
  2. Eksempel
    • det blir nok en råd;
    • det var ikke annen råd enn å vente
  3. Eksempel
    • det var ikke råd å slippe unna;
    • jeg skal gjøre det så sant det er råd

Faste uttrykk

  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • kommer tid, kommer råd
    det kommer til å løse seg med tiden

Nynorskordboka 67 oppslagsord

ferie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin feriae ‘religiøse festdagar’

Tyding og bruk

  1. samanhengande rekkje av dagar med fri frå arbeid, skule eller studium
    Døme
    • ta ferie i juli;
    • ha lang ferie;
    • reise heim i ferien;
    • har du hatt ein fin ferie?
    • lengte etter ferie
  2. reise ein gjer i ferien
    Døme
    • reise på ferie;
    • kutte ned på feriar og flyreiser;
    • vere på ferie utanlands

sydenferie, Syden-ferie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferie i Syden

Syden

eigennamn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

sørlege land eller strok, særleg om middelhavslanda
Døme
  • det varme Syden;
  • vi skal på ferie til Syden;
  • trekkfuglane dreg til Syden om hausten

sjå seg råd/i stand til

Tyding og bruk

kunne eller ha høve til å gjere noko;
Sjå: sjå
Døme
  • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
  • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje uten briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget;
    • vi fer og ser den nye utstillinga
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. treffe (1), møte;
    vere saman med
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemt synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. leggje positivt merke til;
    vise forståing, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine

Faste uttrykk

  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllupet?
  • sjå an
    vurdere noko er tid føre ein gjer ein avgjerd;
    tenke nærare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    • passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan er vekke;
      • ho ser etter tantabarna sine i helga
    • leite etter nokon eller noko
      • jeg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    • kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvungen til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    • leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    • kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    • reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sedd seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    • passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    • ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå ut som/til
    • gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    • gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Døme
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Døme
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Døme
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Døme
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Døme
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Døme
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Døme
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Døme
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Døme
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Døme
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Døme
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Døme
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Døme
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Døme
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Døme
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Døme
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Døme
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Døme
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Døme
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Døme
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Døme
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka

strieskjorte, striskjorte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjorte av strie
Døme
  • bestefar brukte strieskjorte og vadmålsbukse

Faste uttrykk

  • striskjorte og havrelefse
    kvardagsslit og kvardagskost (etter ferie og liknande)
    • i januar var det tilbake til striskjorte og havrelefse