Nynorskordboka
måle 1
måla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å målaå måle | måler | målte | har målt | mål! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| målt + substantiv | målt + substantiv | den/det målte + substantiv | målte + substantiv | målande |
Opphav
norrønt mæla; av mål (1Tyding og bruk
- finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;ta mål av
Døme
- måle lengda og breidda på noko;
- vege og måle;
- måle temperaturen
- vurdere verdien av;verdsetje
Døme
- avkasting målt i utanlandsk valuta;
- eit tap som ikkje kan målast i pengar
- ha ein viss storleik eller lengd
Døme
- han måler nesten to meter
Faste uttrykk
- måle krefterprøve styrke i konkurranse eller liknande;
kjempe om å bli best;
kappast - måle med augasjå kritisk granskande på
- måle oppfinne eller fastsetje målet på noko
- måle opp ei tomt;
- måle opp tre meter til kjoletøy;
- måle opp to liter vatn
- måle seg medvere jamgod med