Bokmålsordboka
poeng
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et poeng | poenget | poengpoenger | poengapoengene |
Uttale
poenˊgOpphav
av fransk point; fra latinBetydning og bruk
- tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
- få 100 poenger i pilkast;
- mangle to poenger på å komme inn på skolen;
- reallønnen steg to poenger;
- taleren skåret mange poenger
- vesentlig eller slående moment;hovedsak, kjerne
Eksempel
- poenget er at politikken er forandret;
- en vits uten poeng
Faste uttrykk
- dele poengi idrett: spille uavgjort
- tape på poengtape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
- vinne/seire på poengvinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
- bokseren seirer på poeng;
- jeg vant til slutt på poeng