Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • få brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • få brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
Artikkelside

spør om

Betydning og bruk

brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at;
Eksempel
  • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
  • spør om han ble glad da han så hunden
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

forstikke seg

Betydning og bruk

stikke seg bort;
Eksempel
  • brevet må ha forstukket seg mellom alle papirene
Artikkelside

pipa får en annen låt/lyd

Betydning og bruk

si noe annet enn før;
bli føyelig;
Se: pipe
Eksempel
  • i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt;
  • spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
Artikkelside

hurten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

Artikkelside

pipe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt pípa; fra latin

Betydning og bruk

  1. rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. rørformet gjenstand med hulrom
  3. murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som rager over taket
    Eksempel
    • feie pipa
  4. redskap til å røyke tobakk med
    Eksempel
    • tenne på pipa

Faste uttrykk

  • danse etter noens pipe
    gjøre som noen vil;
    følge befalingene til noen
    • danse etter regjeringens pipe;
    • jeg nekter å danse etter deres pipe;
    • de kommer ikke til å danse etter noens pipe
  • pipa får en annen låt/lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig
    • i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt;
    • spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
  • stikke pipa i sekken
    tie brått stille;
    gi tapt
Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en tone – ikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. være i oppreist stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå på hodet;
    • stå og fundere på noe;
    • boka står i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trærne stod tett i tett;
    • stolpen står på skrå;
    • stå bunnen – nå bunnen med beina;
    • hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et stående hopp – uten fall
    • være, opptre som
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
      • følge en hvor en står og går – overalt;
      • stå på ens side – støtte en
    • være stram, utspent
      • magen stod som et trommeskinn
    • peke, stikke (2
      • stå opp, ut i været;
      • håret stod til alle kanter
  2. befinne seg
    Eksempel
    • stå ved inngangen til en ny tid;
    • fienden stod foran byportene;
    • fisken stod i stimer;
    • sola stod lavt på himmelen
    • være plassert
      • maten står på bordet;
      • kirken stod ute på en odde;
      • hesjestaurene stod i sikksakk;
      • bøkene stod om hverandre;
      • pengene stod i banken;
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressen står utenpå;
      • spørsmålet står åpent
    • ha en viss stilling
      • viseren stod på åtte;
      • barometeret stod på storm
    • være skrevet
      • det stod noe om det i avisen;
      • hva står det i brevet?
    • være i ens tanker
      • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
      • stå klart for en;
      • barneårene står for meg som en lykkelig tid
    • befinne seg, være
      • stå i ens tjeneste;
      • han stod om bord i fire år;
      • ha stått sin læretid;
      • stå som medlem av en forening;
      • stå i spissen for noe;
      • stå bak noe
    • være undergitt
      • stå under ens kommando;
      • stå i gjeld til en;
      • stå i ens makt – være mulig for en;
      • stå til ens tjeneste, rådighet
    • være i en viss tilstand
      • stå godt rustet;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i lys lue, i blomst, i stampe;
      • dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
      • subjektet står i flertall;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • livet stod ikke til å redde;
      • stå i fare for å miste noe;
      • nå står det til deg – nå er det opp til deg
    • befinne seg i et visst forhold
      • stå i forbindelse med;
      • opplysningene står i strid med hverandre;
      • partene stod temmelig likt;
      • påstand står mot påstand
    • befinne seg på et visst nivå
      • stå høyt over en;
      • stå tilbake for en;
      • besvarelsen stod til laud;
      • vannet står 5 cm over bunnen;
      • pundet står i vel 10 kroner
    • passe (5
      • møblene står ikke til hverandre
  3. ikke bevege seg, stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • stå fast
    • i presens partisipp:
      • bli stående;
      • trikkene stod;
      • hjulene står;
      • hvis det skulle skje, da står vi der;
      • døra stod ikke et øyeblikk;
      • munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
    • i presens partisipp:
      • jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
    • være på samme sted eller i samme tilstand
      • la deigen stå natta over;
      • la de gamle møblene stå;
      • det stod litt igjen på en flaske – var igjen
  4. ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
    Eksempel
    • banke ned en stolpe så den står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verden har stått;
      • huset har stått i flere hundre år;
      • avtalen står fast – gjelder uforandret
    • i kortspill:
      • knekten står – kan ikke stikkes;
      • en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
      • det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
      • det er pengene det står på
    • som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
      • et stående samtaleemne, uttrykk
    • holde stand
      • smiger kan han ikke stå for;
      • ha noe å stå imot med;
      • jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
      • han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
      • melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
      • ha mye å stå i – mye å gjøre
  5. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • det stod strid om hvor veien skulle gå;
    • hva er det som står på her? – går for seg;
    • det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
  6. Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • sjøen stod inn som en foss;
    • støvføyka stod;
    • der ute står havet rett på;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen;
    • det står respekt av sjefen
    • stevne (2
      • skøytene stod ut fjorden
    • være rettet, vendt
      • hans hug stod til boka
    • strebe, trakte (1
      • stå en etter livet;
      • la det stå til – la det gå som best det kan
  7. Eksempel
    • stå opp – reise seg, stige opp;
    • stå opp av senga;
    • når sola står opp

Faste uttrykk

  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå nær
    være nær knyttet til;
    ha en nær relasjon til
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå for
    • ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    • vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for
    mene representere
  • stå fram som
    • presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    • gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå høyt i kurs
    bli satt stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha et forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

sturten

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
Artikkelside

unikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

noko eller nokon som det berre finst éin av;
noko sjeldan og eineståande
Døme
  • ho er eit unikum av ein pedagog;
  • dette brevet er eit unikum
Artikkelside

standard 2

adjektiv

Opphav

av standard (1

Tyding og bruk

vanleg
Døme
  • eit standard hotellrom;
  • brevet hadde ein standard ordlyd
Artikkelside

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  3. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  4. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    • tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    • løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
Artikkelside

mottatt

adjektiv

Opphav

av ta imot eller motta

Tyding og bruk

som er tatt imot;
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en) – nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopp – utan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi side – ho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (3
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellen – velje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står på
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
      • stå til eksamen – greie eksamen;
      • ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte
      • stå ein etter livet;
      • la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    • avtala står fast – gjeld utan endring
  • stå for
    • ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    • vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå høgt i kurs
    bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha eit forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    • halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    • handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person åleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå nær
    vere nær knytt til;
    ha ein nær relasjon til
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    • utvikle seg i ei viss retning
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    • høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • ståande hær
    tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (2);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar
Artikkelside
Side 1 av 6