Nynorskordboka
skjønnskrift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjønnskrift | skjønnskrifta | skjønnskrifter | skjønnskriftene |
Opphav
av skjønn (2Tyding og bruk
- handskrift med vakre og sirlege bokstavar
- om eldre forhold: skulefag der ein øver seg på skjønnskrift (1)