Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

brekksladd

substantiv hankjønn

Opphav

av brekk (2 og sladd (1

Betydning og bruk

få bilen til å dreie (180°) ved å trekke til håndbrekket og dreie på rattet
Eksempel
  • hun snudde bilen med en elegant brekksladd
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt (v)ríða

Betydning og bruk

  1. snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin, vende
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri opp det våte tøyet;
    • vri hendene av, i fortvilelse;
    • vri seg av, i smerte;
    • ligge og vri seg uten å få sove;
    • vri det (til) slik at en annen får skylden;
    • vri seg for å tilstå – kvie seg;
    • vri seg unna alle tillitsverv;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • de fikk ikke vridd et ord ut av henne – presset
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • krokete og vridde bjørker
  3. i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
    Eksempel
    • vri med åtteren
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2
  2. Eksempel
    • tørne rundt
  3. Eksempel
    • bilene tørnet sammen
  4. i uttrykk som
  5. bli gal, gå fra vettet
    Eksempel
    • tørne gal
    • upersonlig: klikke, gå rundt for
      • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
  • tørne ut
    gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke
Artikkelside

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
Artikkelside

trommel

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; samme opprinnelse som tromme (1

Betydning og bruk

  1. hul sylinder eller valseformet redskap som kan dreie seg rundt sin egen akse
    Eksempel
    • trommel i en vaskemaskin;
    • vinde opp vaier på en trommel;
    • bruke trommel for å planere underlaget;
    • tørketrommel
  2. i edb: roterende sylinder (1) med magnetisert overflate til å lagre data på
Artikkelside

tralle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

engelsk trolley, av troll ‘dreie rundt, rulle’

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med små hjul, særlig brukt til å frakte ting på
Artikkelside

tortur

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin av torquere ‘dreie, pine’

Betydning og bruk

  1. fysisk eller psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå eller til å gi viktige opplysninger
    Eksempel
    • fangen tilstod under tortur;
    • fysisk, åndelig tortur;
    • bli utsatt for tortur
  2. Eksempel
    • det var rene torturen å høre henne synge
Artikkelside

tort

substantiv hankjønn

Opphav

fransk, av latin torquere ‘dreie, pine’; jamfør torsjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • få erstatning for tort og svie
Artikkelside

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1), måte å si noe på
    Eksempel
    • agitere i skrift og tale;
    • tale er sølv, men taushet er gull;
    • en film med norsk tale;
    • tydelig, klar tale
    • opplysning, vitnesbyrd
      • tallenes tale;
      • ikke tale om! – det er utelukket;
      • dagligtale, uttale, samtale
  2. det en sier til én eller flere personer om et særskilt emne i en bestemt hensikt, foredrag
    Eksempel
    • holde en tale;
    • festtale, takketale

Faste uttrykk

  • komme på tale
    være aktuelt
  • talens bruk
    (miste, ha) taleevnen
  • være tale om
    dreie seg om, gjelde
Artikkelside

taft

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; eller italiensk av persisk taftan ‘dreie, spinne’

Betydning og bruk

glatt silke, silkestoff vevd som lerret;
tett og stiv toskaftsvevnad
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa, tyding 1 frå lågtysk tappen; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. la væske eller gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande (ved å opne tapp (1), spuns, kran og liknande);
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • tappe vatn i karet;
    • tappe ned innsjøen;
    • tappe for blod;
    • tappe batteriet for straum
    • òg i overført tyding:
      • bygda blir tappa for ungdom
  2. hemmeleg avlytte
    Døme
    • tappe telefonen
    • kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
      • tappe eit edb-anlegg
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere eller dreie til ein tapp (4) på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre;
Artikkelside

svive 2

sviva

verb

Opphav

norrønt svífa

Tyding og bruk

  1. gå rundt, snu seg i ein ring;
    dreie seg
    Døme
    • hjulet byrja å svive;
    • jorda sviv om sola;
    • det sviv og går – det ruslar og går
    • i overført tyding: handle om
      • ordskiftet sveiv om kvinnesaka
  2. gli til sida
  3. halde seg oppe i lufta utan å falle;
  4. Døme
    • vere ute og svive
    • om kjensle, tanke:
      • det sveiv meg i hug

Faste uttrykk

  • svive av
    kome på avvegar
  • svive seg
    danse
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre i boge
    Døme
    • svinge sverdet, øksa
    • slengje
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg opp til velstand;
      • svinge seg over gjerdet
  2. Døme
    • svinge båten rundt;
    • svinge seg i dansen;
    • svinge om el. rundt noko;
    • svinge på rattet;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra
  3. gå i boge
    Døme
    • pendelen svingar
    • skifte (2, veksle
      • prisane svinga sterkt;
      • folkemeininga svingar – slår om;
      • svinge mellom vonløyse og tru
  4. i presens partisipp i eidar:
    Døme
    • kom deg vekk, for svarte svingande!
  5. danse, spele eller syngje swing;
  6. ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • få det til å svinge
Artikkelside

sveiv 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'

Tyding og bruk

handtak til å dreie noko rundt med;
Døme
  • sveiva på ein slipestein
Artikkelside

svarve

svarva

verb

Opphav

norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’

Tyding og bruk

  1. fare, svinge i ein boge eller sirkel
    Døme
    • hjulet svarvar sakte rundt;
    • svarve or gryta – skure or gryta
  2. Døme
    • svarve trefat og bollar
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen til – òg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sine – ordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle ting – saumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte
Artikkelside

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • snurre noko rundt
    • tvinne
      • snurre lua mellom hendene;
      • ho snurra han rundt veslefingeren – ho hadde han heilt i si makt
Artikkelside

shunt

substantiv hankjønn

Uttale

sjønt

Opphav

engelsk eigenleg ‘vikespor’ av shunt ‘dreie til sides, skifte’

Tyding og bruk

  1. leiar som er kopla inn i ein straumkrins for å føre hovudstraumen utanom ein viss del av krinsen;
    parallellkopling
  2. leidning i eit sentralvarmeanlegg som knyter saman utløps- og returleidningen
Artikkelside

rorpinn, rorpinne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stong til å dreie roret på ein båt
Artikkelside

panorere

panorera

verb

Tyding og bruk

dreie kameraet når ein gjer filmopptak
Artikkelside
Side 4 av 6