Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 862 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú

Betydning og bruk

2. person entall, i tiltale
Eksempel
- hallo, er det du (eller deg)?
- kan ikke du hjelpe meg litt?
- jeg er like stor som, større enn du (eller deg);
- hvis jeg var deg, ville jeg ha ringt først;
- dette ligner ikke deg;
- si du til hverandre – og ikke De
- i bønn:
  du Hellige Ånd, min trøster
i utrop:
Eksempel
- du store min!
- du, å du !
- kjære, snille deg!
- du skal akte deg!
en (3, man (2
Eksempel
- du skal ikke stjele

Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
hive (3);
slenge (2, 1)
Eksempel
- kaste terninger;
- han kastet kofferten på sofaen;
- de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg;
slippe (4)
Eksempel
- kaste alt en har i hendene;
- de kaster løvet i en haug;
- han kastet genseren på stolen;
- de kastet fram et forslag;
- trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
- kaste børsa til kinnet;
- de kaster seg ned;
- hun kastet bilen til side
vrake
Eksempel
- du kaster bort tiden;
- de kastet regjeringen;
- han har kastet alle hemninger
sette not (1 eller line (3) i sjøen
Eksempel
- kaste etter sild
sende;
lage
Eksempel
- kaste skygge;
- lyden ble kastet tilbake
i overført betydning: sende, overføre, skape
Eksempel
- han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
- de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt;
jage ut, fordrive
Eksempel
- de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig;
abortere
Eksempel
- kua kastet kalven
sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

kaste av seg
- ta eller slenge av seg;
  kle av seg
  vi kaster av oss klærne;
  jeg kaster av meg ryggsekken
- lønne seg;
  gi fortjeneste
  bedriften kaster ikke lenger av seg nok
- i overført betydning: gjøre seg fri fra
  de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
  jeg kastet av meg forbannelsen;
  han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
- i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
- gi opp, trekke seg
  flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
- ta av seg jakka
- forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
- slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
- gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
  hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig;
opplyse (2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
- grave ut eller opp
  kaste opp en grøft
- spy (2, 1);
  brekke seg
  han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
han lå og kastet seg i sengen hele natten;
keeperen kastet seg over ballen
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

Artikkelside

råvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rå (

Betydning og bruk

vare som er utgangsmateriale for en ferdig vare eller et halvfabrikat;

råstoff, råemne

Eksempel

du bør bruke gode råvarer til suppa;
olje blir brukt som råvare i petrokjemisk industri

Artikkelside

rådighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kunne disponere over

Eksempel

de har rådighet over store ressurser;
vi har ikke mange kvadratmeter til rådighet;
han har stilt leiligheten til rådighet;
jeg står til rådighet dersom du trenger mer hjelp

Artikkelside

råd 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ráð; av rå (

Betydning og bruk

det å diskutere noe og legge en plan;
rådslagning
Eksempel
- holde råd;
- vi tok barna med på råd
- - krigsråd
forslag til hjelp;
utvei (1), veiledning
Eksempel
- hun ga meg et godt råd;
- jeg vet ikke om du bør følge hans råd;
- vi må spørre noen til råds
valgt eller oppnevnt forsamling
- - elevråd
  - forliksråd
  - menighetsråd

Faste uttrykk

Kongens råd
regjeringen

Artikkelside

skuddredd, skottredd

adjektiv

Betydning og bruk

som er redd for skudd;
var for høye smell
Eksempel
- en skuddredd hest
i overført betydning: som viker unna;
feig
Eksempel
- som øverste leder kan du ikke være skuddredd

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå ærend;
- gå en tur;
- gå seg en tur;
- lære seg å gå;
- gå til fots;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- gå arm i arm;
- gå i søvne;
- skal vi ta trikken eller gå?
- gå en beinvei;
- gå vekk!
- gå utenom
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjere det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
- bli sjøsatt
- finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
- dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
- slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå bort
- bli borte;
  forsvinne
- besøke andre
- dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
- stadig dukke opp
- vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
- gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
- ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
- samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå inn
- om avis, blad: slutte å komme ut
- om tips, spådom: bli oppfylt
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå med
- bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
- (om person) stryke med;
  dø
gå ned
- synke
  båten gikk ned
- gla
  sola gikk ned
- minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp
- øke
  prisene gikk opp
- (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
- rakne
  gå opp i sømmene
gå over til
anta; konvertere
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå på
- sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
- få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
- være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
- gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
- ha følge
  de gikk sammen mot byen
- passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå tilbake
- minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
- falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
- vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå til
- sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
- bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
- holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
- foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
- få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
gå ut
- ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe (1)
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
- dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
- ikke la seg gjøre
- ikke sømme seg
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
- ok, som du vil!
la gå
- ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
- det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
- holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
- kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
- forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
- gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
- sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
- bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge inn
- sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
- plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
- gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
- få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
- gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
- hermetisere
  legge ned frukt
- framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
- utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
- særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
- lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
- prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
- prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
- bli liggende til sengs
- skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
- innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
- bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
- stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
- starte en reise
  legge ut på en ferd
- betale for
  legge ut for maten
- sette ut;
  plassere
  legge ut miner
- gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på;
anstrenge seg for;
gjøre seg umake med

Artikkelside

skamme seg

Betydning og bruk

føle skam;

bli skamfull;

skjemmes;

Se: skamme

Eksempel

han skammer seg over kroppen sin;
du skulle skamme deg

Artikkelside

skaper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som skaper eller har skapt noe
Eksempel
- skaperen av et kunstverk
guddom som har skapt eller skaper noe;
Gud
Eksempel
- tenk på din skaper;
- skaperens verk;
- det kan du takke din skaper for
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse, undring eller lignende
Eksempel
- du milde skaper!

Artikkelside

Nynorskordboka 809 oppslagsord

du

pronomen

Opphav

norrønt þú, akkusativ þik

Tyding og bruk

jamfør din;
2. person eintal
Døme
- kjære, snille deg!
- pass deg, du!
- det går bra, ver du trygg!
- er det du?
- viss eg var deg ...;
- seie du til kvarandre (og ikkje De) – vere dus med;
- ho er større enn du el.deg;
- du kan glede deg til dagen din
i utrop:
Døme
- du store min!
- du, å du!
ein (3, 2), vi, folk
Døme
- du veit aldri kor du har han

Artikkelside

andre person

Tyding og bruk

grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til;

Sjå: person

Døme

det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
‘du’ er 2. person eintal

Artikkelside

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

individ;
einskildmenneske
Døme
- hytta har plass til seks personar
figur i film, roman eller liknande
- - biperson
  - hovudperson
i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
rettssubjekt;
jamfør juridisk person
i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
Døme
- pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal
- - førsteperson
  - andreperson
  - tredjeperson

Faste uttrykk

andre person
grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
‘du’ er 2. person eintal
første person
grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
‘vi’ er 1. person fleirtal
i eigen person
sjølv;
utan avløysar
statsministeren møtte i eigen person
tredje person
grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

Artikkelside

forstyrra

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forstyrre

Tyding og bruk

forvirra, galen (1)

Døme

er du heilt forstyrra?

Artikkelside

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
hive (3);
slengje
Døme
- kaste spyd;
- dei kasta jord på kista;
- ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg;
sleppe (3
Døme
- treet har kasta lauvet;
- dei kastar saman lauvet i ein dunge;
- kaste alt ein har i hendene;
- ho kastar jakka i varmen;
- han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
- han kastar med nakken;
- ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake (1)
Døme
- ho vart kasta som leiar;
- du kastar vekk tida;
- dei kasta alle hemningar
setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
Døme
- kaste etter sild;
- dei kasta etter aure
sende;
lage
Døme
- kaste skugge;
- lyden vart kasta attende
i overført tyding: sende, overføre, skape
Døme
- ho prøver å kaste mistanke på søstera;
- de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt;
jage ut;
fordrive
Døme
- politiet kasta han i fengsel;
- familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
- kua kasta kalven
sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
- ta eller slengje av seg;
  kle av seg
  dei kastar av seg kleda;
  ho kasta av seg ryggsekken
- løne seg;
  gje forteneste
  verksemda kastar lite av seg
- i overført tyding: gjere seg fri frå
  dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
  han kasta forbanninga av seg;
  vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
- i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
- gje opp, trekkje seg
  ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
- ta av seg jakka
- førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
- gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
  slutte å spele
- i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
  han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg;
opplyse (3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
- grave ut
  kaste opp ei grøft
- spy (2, 1);
  brekke seg
  han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta;
han kastar seg mot døra;
keeperen kasta seg over ballen
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

Artikkelside

rådigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kunne disponere over;

rådvelde

Døme

dei har fleire verkemiddel til rådigheit;
kommunen har stilt eit lokale til rådigheit;
eg står til rådigheit dersom du har bruk for meg

Artikkelside

rådvelde

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør velde (

Tyding og bruk

rett til å disponere;

råderett, herredøme

Døme

dei har rådvelde over store eigedomar;
dei har stilt ein stor sum til rådvelde;
eg står til rådvelde dersom du har bruk for meg

Artikkelside

gå 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv gå og presens går

Tyding og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
ferdast, fare (2, vanke
Døme
- lære å gå;
- korkje kunne krype eller gå;
- skal vi gå eller ta buss?
- gå til fots;
- gå på tå;
- gå på hendene;
- gå på ski;
- kome gåande;
- det gjekk nokon i døra;
- gå forbi nokon;
- gå av seg skoa;
- gå ein beinveg;
- gå ein tur;
- gå seg ein tur;
- gå to steg fram;
- gå ærend;
- gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
- gå lenge med influensa;
- problemet går att i alle land;
- gå og drive;
- gå og vente;
- gå og hangle;
- gå og vone;
- gå i sitt tjuande år;
- gå på jakt;
- gå på loffen;
- gå på friing;
- gå på skule;
- gå i lære
pleie å bruke
Døme
- eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
Døme
- gå feil;
- gå konkurs;
- gå fallitt;
- gå av bussen;
- kome og gå som ein vil;
- gå ut;
- gå heim;
- gå til sides;
- gå i land;
- gå om bord;
- gå sin veg;
- ho har alt gått;
- ho er alt gått;
- skal vi gå å bade?
- gå i grava;
- gå i krigen;
- gå i selskap;
- gå på kino;
- gå til sjøs;
- gå til sengs;
- gå til ro;
- gå frå hus og heim;
- gå ut på byen;
- la oss gå
med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
røre seg, fare;
utvikle seg, endrast
Døme
- bilen går fort;
- vogna går på skjener;
- skuffa går lett;
- båten går for fulle segl;
- det går fisk i elva;
- det gjekk så det spruta;
- hjulet går rundt;
- klokka går for fort;
- klokka går på 12;
- det gjekk kaldt nedover ryggen;
- det går straumar i vatnet;
- gå tilbake;
- gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
Døme
- brøda går for tjue kr stykket;
- varene går unna;
- gå av mote;
- huset gjekk opp i røyk;
- gå tapt;
- det gjekk hol på sokkane;
- gå i stykke;
- gå i knas;
- gå sund;
- det har gått prestisje i saka;
- det har gått ròte i treet;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- døra gjekk opp;
- vasen gjekk i golvet;
- avisa går i trykken;
- aksla gjekk or led;
- kvar går turen?
- skipet går på England;
- elva går over breiddene;
- la gå!
- la ankeret gå!
- toget går snart
bli borte;
forsvinne
Døme
- lyset har gått
øydeleggjast, ryke (3)
Døme
- lyspæra har gått;
- det gjekk nokre sidebein
om tid: lide (2
Døme
- det går mot vår;
- tida går;
- dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
- vegen går gjennom dalen;
- elva går i svingar;
- det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje (1)
Døme
- det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
- det er ein farang som går
versere
Døme
- det går gjetord om ho;
- det går rykte om han
lykkast, vere mogleg
Døme
- det skal gå!
- dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
- alt går meg imot;
- det går bra med han;
- det går dårleg for han;
- det går ille for han;
- det går smått med han;
- alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd;
fungere (2)
Døme
- motoren går;
- uret går;
- kjeften går;
- praten går;
- pusten går;
- sjøen går høg
gjelde (1, passere
Døme
- dette går for å vere stor kunst;
- gå for det same;
- gå ut på eitt;
- det får gå for denne gongen;
- setelen går ikkje lenger;
- kvitteringa går som garanti
nå (3, 2)
Døme
- vatnet går opp til midja;
- boka går fram til 1900
rømmast
Døme
- det går fem eple på eitt kilo;
- det går 10 l i bytta
gjære (1, 1)
Døme
- ølet går
bli vist (for tida)
Døme
- går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
- songen går i moll;
- melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
- verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
- vise seg etter døden
  historier om døde som går att
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
  ei formulering som går att i mange avtalar
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
- bli sjøsett
- gå føre seg, bli skipa til
  festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå av
- bli avfyrt;
  smelle
  skotet gjekk av
- dele seg;
  brotne
  staven gjekk av på midten
- slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå bort
- verte borte;
  forsvinne
  flekken gjekk bort
- døy
  han gjekk bort etter kort tids sjukdom
- vitje andre
gå fløyten
gå tapt;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen;
gå frå forstanden;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet;
samlinga vil gå føre seg utandørs;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fulstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
- vise seg på nytt (fleire gonger);
  stadig dukke opp
- vise seg etter døden
gå imot
- gå til åtak på eller forsvare seg
  gå imot fienden
- kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot eit framlegg
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
- ta (nærmare) for seg
- samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå inn
- om blad, avis: slutte å kome ut
- om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå med på
samtykkje i;
vedgå (noko)
gå med
- bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
  det gjekk med 50 brød
- (om person) stryke med;
  døy
gå ned
minke
gå om
handle om;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp
- auke, stige
  talet på smitta gjekk opp
- gi full løysing
  reknestykket gjekk opp;
  kabalen gjekk opp
- rakne
  gå opp i saumane
- smelte, tine
  vatna går opp;
  isen går opp
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå på
- ta fatt
  huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
- gjelde
  krtikken går på person, ikkje sak
- få som resultat
  gå på tap
- vere avhengig av, nytte
  gå på stoff;
  gå på medikament
gå rundt
- kantre, velte, tippe over
- ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
  kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
- ha følgje
- høve saman;
  harmonere
  fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå tilbake
- minke i storleik eller kvalitet;
  verte mindre eller dårlegare
  partiet gjekk tilbake i oppslutnad
- falle attende til tidlegare tilstand
  gå tilbake på eit løfte;
  gå tilbake på krav
- vende attende til ein stad eller ein tilstand
  vi gjekk tilbake til bilen
gå til
- setje i verk;
  kome i gang med
  gå til åtak;
  gå til verket;
  gå til streik;
  gå til nedlegging
- bere til, skje;
  ha seg
  han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
  korleis gjekk det til at det blei nybygg?
- (om person) døy
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
- halde seg borte frå;
  vike for nokon eller noko
- gå føre seg i raskt tempo;
  gå fort
  flyttinga gjekk unna på ei helg
- få rask avsetnad
  varene går unna
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå ut
- ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtalen gjekk ut for ei stund sidan
- dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå åt
krepere, miste livet
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
- ikkje la seg gjere
- ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
- ikkje hindre;
  gi lov til
  dei let han gå
- det får så vere
  men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gi stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

skammeleg, skamleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er til skam;
ussel (1)
Døme
- ei skammeleg framferd
- brukt som adverb:
  fare skammeleg åt
brukt som adverb: fullstendig, til gagns
Døme
- der tok du skammeleg feil

Artikkelside

Side 1 av 87

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 862 oppslagsord

du

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

kaste 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

råvare

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

rådighet

Betydning og bruk

Eksempel

råd 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skuddredd, skottredd

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

gå

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

legge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skamme seg

Betydning og bruk

Eksempel

skaper

Betydning og bruk

kaste 2

råd 4

kaste 2

gå 1