Bokmålsordboka
skamme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamme | skammer | skamma | har skamma | skam! |
| skammet | har skammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamma + substantiv | skamma + substantiv | den/det skamma + substantiv | skamma + substantiv | skammende |
| skammet + substantiv | skammet + substantiv | den/det skammede + substantiv | skammede + substantiv | |
| den/det skammete + substantiv | skammete + substantiv | |||
Opphav
norrønt skamma ‘skjemme, vanære’Faste uttrykk
- skamme segføle skam;
bli skamfull;
skjemmes- han skammer seg over kroppen sin;
- du skulle skamme deg