Bokmålsordboka
rådighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rådighet | rådigheten | rådigheter | rådighetene |
| hunkjønn | ei/en rådighet | rådigheta | ||
Betydning og bruk
det å kunne disponere over
Eksempel
- ha rådighet over;
- ha alle midler til sin rådighet;
- stå, stille til ens rådighet