Artikkelside

Bokmålsordboka

utvei, utveg

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en utvegutvegenutvegerutvegene
en utveiutveienutveierutveiene

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun tjente så godt at det ble utvei til både bil og hytte;
    • han kunne ikke finne en eneste utvei;
    • det så ut som alle utveier var stengt
  2. gang eller reise ut, for eksempel av hus eller geografisk område
    Eksempel
    • han ble stoppet på utvei(en)