Bokmålsordboka
utvei, utveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utveg | utvegen | utveger | utvegene |
| en utvei | utveien | utveier | utveiene |
Betydning og bruk
- mulighet eller måte å løse noe på
Eksempel
- hun tjente så godt at det ble utvei til både bil og hytte;
- han kunne ikke finne en eneste utvei;
- det så ut som alle utveier var stengt
- gang eller reise ut, for eksempel fra hjem eller geografisk område
Eksempel
- han ble stoppet på utveien