Avansert søk

480 treff

Bokmålsordboka 254 oppslagsord

veldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjev’; beslektet med velde (2

Betydning og bruk

  1. svært stor, mektig, sterk
    Eksempel
    • en veldig påkjenning, innsats;
    • veldige vidder
    • overveldende
      • et veldig syn
  2. som adverb, brukt forsterkende:
    Eksempel
    • veldig godt, snilt, stygt;
    • veldig høye fjell

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

kry 1

adjektiv

Opphav

av kry (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er veldig kry av den nye sykkelen
  2. Eksempel
    • stolt og kry

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei

modig

adjektiv

Opphav

norrønt móðigr; beslektet med mot (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en modig jente
    • brukt som adverb:
      • kjempe modig;
      • det var modig gjort
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • han var modig trøtt

Faste uttrykk

  • gråte sine modige tårer
    gråte inderlig

uhyggelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fylt av uhygge (1);
    nifs, skremmende
    Eksempel
    • et uhyggelig syn;
    • de hørte uhyggelige lyder
  2. Eksempel
    • det blir så uhyggelig når han drikker for mye
  3. veldig stor;
    Eksempel
    • flammene spredte seg med uhyggelig fart
    • brukt som forsterkende adverb:
      • være uhyggelig stor;
      • sekken er uhyggelig tung;
      • de var uhyggelig late

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;

dum

adjektiv

Opphav

norrønt dumbr ‘stum’

Betydning og bruk

  1. som har eller er preget av liten forstand (1);
    Eksempel
    • et dumt spørsmål;
    • dum som en sau;
    • fullt så dum er jeg ikke;
    • det var ingen dum idé!
    • du er ikke så dum, du!
    • det er det dummeste jeg har hørt
  2. lite gjennomtenkt, uklok, uvettig
    Eksempel
    • det var dumt av deg;
    • jeg var så dum å si ja

Faste uttrykk

  • stokk dum
    med veldig liten forstand

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

Nynorskordboka 226 oppslagsord

veldig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt vǫldugr ‘mektig, gjæv’; samanheng med velde (3

Tyding og bruk

  1. særs mektig, stor, sterk
    Døme
    • ordne opp med veldig hand;
    • ei veldig påkjenning
  2. som gradsadverb: svært, særs, overlag (2
    Døme
    • veldig godt, bra, snilt, stygt;
    • veldig høge fjell

rotbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. regn som går heilt ned til planterøtene
    Døme
    • meteorologen spår rotbløyte
  2. episode der ein drikk veldig mykje alkohol;
    Døme
    • ha fylleangst etter ei skikkeleg rotbløyte

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

stokkande

adverb

Tyding og bruk

brukt forsterkande: veldig, fullstendig;
Døme
  • det vart stokkande mørkt;
  • ho er stokkande lat

stjerneform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fasong som liknar på ei stjerne (1)
    Døme
    • kaka har stjerneform
  2. veldig god fysisk tilstand;
    Døme
    • spissen er i stjerneform for tida

stinke

stinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje frå seg stank;
    lukte vondt;
    jamfør stinkande
    Døme
    • gatene stinka av søppel
  2. i overført tyding: verke motbydeleg
    Døme
    • sjølvros stinkar
  3. i overført tyding: vere veldig dårleg
    Døme
    • fagkunnskapen min stinkar

krystallklar, krystallklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar og gjennomsynleg som krystall (1)
    Døme
    • krystallklart vatn;
    • ei krystallklar røyst
  2. i overført tyding: veldig tydeleg;
    som det ikkje er tvil om
    Døme
    • krystallklare argument;
    • på dette punktet var han krystallklar

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
    Døme
    • halde nokon i eit uløyseleg grep
    • brukt som adverb:
      • alt heng uløyseleg i hop;
      • vere uløyseleg bunden til noko
  2. som ein ikkje kan finne løysing på;
    Døme
    • ei uløyseleg gåte;
    • problemet verkar uløyseleg
  3. som ein ikkje kan løyse (5) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • brukt som adverb:
      • snakke uløyseleg mykje

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, frå lågtysk; jamfør stomp

Tyding og bruk

  1. stykke av noko;
    Døme
    • ein kort stump av vegen
  2. undre merssegl
  3. Døme
    • få ris på stumpen
  4. (sur)brød;
    Døme
    • ete stump med sirup på

Faste uttrykk

  • gå på stumpane
    røyne hardt på
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • redde stumpane
    redde det vesle som enno kan reddast
    • leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal

som ei toresky

Tyding og bruk

som ser veldig sint ut;
Sjå: toresky
Døme
  • andletet hennar var som ei toresky