Bokmålsordboka
staut 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| staut | staut | staute | staute |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stautere | stautest | stauteste |
Opphav
fra nederlandsk; samme opprinnelse som stoltBetydning og bruk
flott og høyreist
Eksempel
- en staut dame;
- en staut kar