Bokmålsordboka
uhygge
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uhygge | uhyggen | uhygger | uhyggene |
| hunkjønn | ei/en uhygge | uhygga | ||
Betydning og bruk
- (stemning eller følelse skapt av) noe nifst, skremmende eller makabert
Eksempel
- drapet skapte uhygge i bygda
- (stemning eller følelse skapt av) noe leit og utrivelig;manglende hygge (1
Eksempel
- det var krangel og uhygge mellom ektefellene