Bokmålsordboka
ekte 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ekte | ekte | ekte | ekte |
Opphav
fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’Betydning og bruk
- som svarer helt til betegnelsen;
Eksempel
- en ekte venn
- eldre betegnelse for barn født i ekteskap;
Faste uttrykk
- ekte brøk
- ekte vare