Nynorskordboka
nova
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei nova | novaa | novaer | novaene |
Opphav
av latin (stella) nova ‘ny (stjerne)'Tyding og bruk
stjerne som brått aukar i lysstyrke og så minkar att
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei nova | novaa | novaer | novaene |