Bokmålsordboka
mot 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mot | motet | mot | motamotene |
Opphav
norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’Betydning og bruk
Eksempel
- ha mot til å gjøre noe;
- fatte nytt mot;
- holde motet oppe;
- mist ikke motet!
- ta mot til seg;
- motet sviktet henne
- som etterledd i ord som
- heltemot
- livsmot
- pågangsmot
- sinnsstemning, humør
Eksempel
- friskt mot!
Faste uttrykk
- ha mot på noeha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
- meningers motegne, sterke meninger
- hun har alltid hatt sine meningers mot
- til motetil sinns;
i et bestemt humør- han var ille til mote;
- hun følte seg bedre til mote
- være ved godt motha godt håp;
se lyst på situasjonen