Bokmålsordboka
nova
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nova | novaen | novaer | novaene |
Opphav
av latin (stella) nova ‘ny (stjerne)'Betydning og bruk
stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke og deretter avtar igjen