Bokmålsordboka
utrivelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrivelig | utrivelig | utrivelige | utrivelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| utriveligere | utriveligst | utriveligste |
Betydning og bruk
Eksempel
- et utrivelig strøk av byen