Nynorskordboka
stolt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stolt | stolt | stolte | stolte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| stoltare | stoltast | stoltaste |
Opphav
norrønt stoltr, stolz; frå lågtyskTyding og bruk
- glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
Døme
- han er stolt av å ha vunne løpet;
- ho var veldig stolt over barnebarna
- som fører med seg heider og ære;som ein opplever som stor
Døme
- ei stolt stund i livet
Døme
- stolte draumar
- flott, staselig;
Døme
- eit stolt kvinnfolk;
- ei stolt skute