Nynorskordboka
snø 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snø | snøen | snøar | snøane |
Opphav
norrønt snjór, snærTyding og bruk
- nedbør som fell som iskrystallar
Døme
- endeleg kom snøen;
- det har vore mykje sludd og snø i det siste;
- det kom 15 cm snø i natt
- kvitt lag av snø (1, 1)
Døme
- rein og kvit som snø;
- snøen la seg;
- kram og hard snø;
- moke snø;
- den kvite snøen dekte alle spor;
- han kava seg fram i snøen;
- snøen var perfekt for aking
- flimrande, små svarte og kvite prikkar på fjernsyns- eller radarskjerm på grunn av dårlege mottakarforhold
Døme
- på tv-en var det berre snø
Faste uttrykk
- snøen som fall i fjordet som høyrer fortida til
- dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor