Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

takke 2

verb

Opphav

av takk (1

Betydning og bruk

  1. uttrykke takknemlighet;
    si ‘takk’
    Eksempel
    • takke for hjelpen;
    • han takket henne for gaven;
    • barna takker for maten
  2. gi noe eller noen æren eller ansvaret for
    Eksempel
    • vi har bare oss selv å takke for at vi tapte kampen

Faste uttrykk

  • takke av
    1. trekke seg tilbake;
      ta avskjed;
      slutte (i arbeid)
      • læreren takket av etter 30 år
    2. ta avskjed med (noen som slutter i arbeid)
      • vi har takket av en dyktig leder
  • takke for seg
    1. ta avskjed og si ‘takk’
      • gjestene takket for seg
    2. slutte å virke
      • bilbatteriet takket for seg i kulda
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbudet
  • takke seg til
    foretrekke noe framfor noe annet;
    heller ville ha
    • nei, takke meg til en skikkelig fjellferie
  • takket være
    på grunn av;
    som følge av
    • dagens pasienter lever lenger, takket være moderne diagnostikk og behandling
Artikkelside

takke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rund plate av jern eller stein til å steke (særlig flatbrød og lefse) på;
Eksempel
  • steke sveler på takke
Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
  • det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
  • skifte mellom tvil og tro

Faste uttrykk

  • dra/trekke i tvil
    ikke være overbevist om noe;
    tvile på noe eller noen
    • motivet hennes ble dratt i tvil;
    • trekke rapporten i tvil
  • feie all tvil til side
    overbevise (noen) helt om noe
  • ha sine tvil
    være usikker;
    tvile
  • heve over all tvil
    være helt sikkert
    • det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
  • la tvilen komme tiltalte til gode
    la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistro om noe
  • så tvil om
    skape tvil eller usikkerhet om noe
    • de sår tvil om planen har noe for seg
  • under tvil
    brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
    • de stemte ja under tvil
  • uten tvil
    helt sikkert
    • dette er uten tvil den beste løsningen
Artikkelside

på vegne av

Betydning og bruk

som representant eller talsperson for noen;
Se: på, vegne
Eksempel
  • takke på vegne av bygdefolket;
  • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

  • alle vegne
    i alle retninger;
    overalt
    • se blomster alle vegne
  • på noens vegne
    1. som representant eller talsperson for noen
      • han takket på skolens vegne;
      • jeg sier dette på egne vegne
    2. i sympati med noen
      • vi gleder oss på dine vegne;
      • jeg bekymrer meg på egne vegne
  • på vegne av
    som representant eller talsperson for noen
    • takke på vegne av bygdefolket;
    • hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
  • tre av på naturens vegne
    gå på toalettet;
    tisse
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

  1. ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
    være et sted i en slik stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten stod på trappa og ventet;
    • stå og fundere på noe;
    • hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
    • barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
    • jeg står bare og venter
  2. hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
    Eksempel
    • jeg liker å stå på ski;
    • stå på surfebrett
  3. reise seg;
    stige oppover fra en lavere posisjon
    Eksempel
    • stå opp av senga;
    • når sola har stått opp, skal jeg gå;
    • hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
  4. befinne seg på et visst sted
    Eksempel
    • bøkene står i hylla;
    • bilen står inntil videre i Bodø;
    • maten skal stå på bordet klokka tolv;
    • trærne stod tett i tett;
    • pengene har lenge stått i banken;
    • storeviseren på klokka stod på åtte
  5. være rettet oppover eller ut i været;
    peke, stikke
    Eksempel
    • flammene stod rett opp;
    • håret står til alle kanter
  6. i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
    Eksempel
    • stå overfor et vanskelig dilemma;
    • jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
    • de står foran en stor reise
  7. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • huset står tomt;
    • nå står hagen i blomst;
    • middagen stod allerede ferdig;
    • hjertet stod stille;
    • båten stod i lys lue;
    • spørsmålet står åpent;
    • dette temaet står sentralt i bøkene hennes
  8. være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
    Eksempel
    • hun står og jobber med kunstverket;
    • min sønn står i butikken hver lørdag;
    • jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
    • foreldrene stod vakt på diskoteket;
    • ha stått sin læretid
  9. være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
    Eksempel
    • partene stod temmelig likt;
    • opplysningene står i strid med hverandre;
    • toppsjefene står høyt over meg i stilling;
    • jeg står på din side i denne saken;
    • de har alltid stått til tjeneste for huseieren
  10. være i egenskap av eller i rolle som
    Eksempel
    • stå brud;
    • stå konfirmant;
    • hun stod vakt til midnatt;
    • han stod modell for studentene
  11. ikke bevege seg;
    stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • bli stående og vente;
    • trikkene stod;
    • bilen stod helt fast i snøen;
    • døra stod ikke et øyeblikk;
    • togene stod hele morgenen;
    • munnen står ikke på henne
  12. være på samme sted eller i samme tilstand;
    bli værende
    Eksempel
    • huset har stått i flere hundre år;
    • banke ned en stolpe så den står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
  13. i overført betydning: være uendret
    Eksempel
    • tilbudet står fremdeles;
    • avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
    • brukt som adjektiv:
      • dere har alltid stående invitasjon hos oss;
      • dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
  14. i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
    holde stand mot;
    Eksempel
    • jeg står det ikke ut;
    • læreren hadde lite å stå imot med;
    • han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
    motsatt stryke (8)
    Eksempel
    • elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
  16. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. være skrevet
    Eksempel
    • adressen står utenpå;
    • navnet står langt nede på lista;
    • det stod noe om det i avisen;
    • hva står det i brevet?
  18. være i ens tanker
    Eksempel
    • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
    • stå klart for en;
    • barneårene står for meg som en lykkelig tid
  19. sette kurs mot;
    Eksempel
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strømme i en viss retning
    Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • støvføyka stod;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen
  21. i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
    Eksempel
    • substantivet står i flertall

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå bak
    1. ha æren eller ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    2. stille seg bak;
      være for;
      støtte
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå fast
    1. gjelde uten endring
      • avtalen står fast
    2. ikke komme seg videre
      • køen står fast på fjellet;
      • jeg står fast i skrivingen
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordane står for fall;
    • forslaget står for fall
  • stå for tur
    være neste i en rekkefølge
    • en ny bok står snart for tur;
    • neste oppgave stod for tur rett etterpå
  • stå fram som
    1. presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    2. gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå fritt til
    være fri til;
    ha fri mulighet til
    • elevene står fritt til å velge sin egen representant
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien står i fare for å bli avlyst;
    • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
  • stå i gjeld til
    1. skylde noen penger
      • de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
    2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
      • skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
      • hun stod i gjeld til sine forfedre
  • stå i med
    ha et sekuselt forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå i noe
    1. holde på med noe;
      ha mye å gjøre
      • jeg står midt i forberedelsene nå
    2. håndtere en utfordrende sak;
      holde noe ut
      • dette er mye å stå i for én person alene;
      • jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
  • stå i stampe
    ikke gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • reformprosessene har stått i stampe i flere år
  • stå igjen
    være igjen;
    være etterlatt
    • det stod igjen ganske mye på flaska;
    • barnet stod igjen alene i stua
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
    • alt står og faller med at vi får penger;
    • avtalen står og faller med oposisjonens støtte
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket stod ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå til
    1. være i en bestemt tilstand eller skikk
      • hvordan står det til med deg?
      • alt står bra til hjemme;
      • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
    2. være riktig eller egnet til (noe);
      passe (5, 1)
      • skoene stod perfekt til kjolen;
      • resultatene står til innsatsen
  • stå til å
    være mulig å
    • den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
    • valget står ikke lenger til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Eksempel
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker
Artikkelside

velvalgt

adjektiv

Betydning og bruk

som er nøye eller klokt utplukket
Eksempel
  • et velvalgt tidspunkt;
  • takke med noen velvalgte ord
Artikkelside

takke ja

Betydning og bruk

ta imot;
Se: ja, takke
Eksempel
  • takke ja til tilbudet;
  • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    1. trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    2. ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    1. ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    2. slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside

takke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rund plate av jern eller stein til å steikje (særleg flatbrød og lefse) på;
Døme
  • ho helte røre på takka
Artikkelside

stå i gjeld til

Tyding og bruk

Sjå: gjeld, stå
  1. skulde nokon pengar
    Døme
    • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
  2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
    Døme
    • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
    • han stod i gjeld til familien sin
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Døme
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Døme
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Døme
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Døme
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Døme
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Døme
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Døme
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Døme
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Døme
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Døme
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Døme
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Døme
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Døme
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Døme
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Døme
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Døme
    • subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
Artikkelside

velvald

adjektiv

Opphav

jamfør velje

Tyding og bruk

som er nøye eller klokt utplukka
Døme
  • ein velvald person til oppgåva;
  • takke med nokre velvalde ord
Artikkelside

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
  2. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  3. la få (som gave);
    Døme
    • turen var velsigna med godt vêr;
    • så langt har året velsigna oss med mange gode nyheiter
  4. brukt som adjektiv: herleg (1), velgjerande (2)
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • brukt som adverb:
      • vere velsigna fri for nykker
Artikkelside

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under
Artikkelside

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. det å byte om, endre på eller løyse av;
    Døme
    • skifte i leiinga
  2. oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;
    jamfør jordskifte
    Døme
    • det vart halde skifte etter han
  3. ekstra klesplagg;
  4. jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
  6. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet
Artikkelside

sjølvfølgje, sjølvfølge, sjølvfylgje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som er sjølvsagt;
noko som ikkje treng nærmare forklaring eller grunngjeving
Døme
  • å takke for hjelpa bør vere ei sjølvfølgje;
  • eg reknar det som ei sjølvfølgje at de ryddar opp etter dykk
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    1. brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    2. sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside