Bokmålsordboka
anseelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en anseelse | anseelsen | anseelser | anseelsene |
Uttale
anˊseelse; anseˊelseOpphav
av anse (2Betydning og bruk
Eksempel
- miste sin anseelse;
- en mann med høy anseelse;
- nyte stor anseelse
Faste uttrykk
- uten persons anseelseuten hensyn til en persons rang, stilling eller status