Bokmålsordboka
takke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en takke | takken | takker | takkene |
| hunkjønn | ei/en takke | takka | ||
Opphav
gjennom finsk takka fra svenskBetydning og bruk
rund plate av jern eller stein til å steke særlig flatbrød og lefse på, bakstehelle