Nynorskordboka
skifte 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit skifte | skiftet | skifte | skifta |
Opphav
norrønt skipti; av skifte (2Tyding og bruk
Døme
- skifte i leiinga
- som etterledd i ord som
- formannsskifte
- klimaskifte
- månadsskifte
- årsskifte
- oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;jamfør jordskifte
Døme
- det vart halde skifte etter han
- ekstra klesplagg;
- jordteig som blir brukt i eitt utan oppdeling, til dømes i eit fast grødeskifte
- i eldre tid: skysstasjon
Faste uttrykk
- grønt skiftegjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
- vere budd på det grøne skiftet;
- eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
- takke for skiftettakke for samværet under måltidet