Nynorskordboka
bøye 3
bøya
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bøyaå bøye | bøyer | bøygde | har bøygd | bøy! |
| har bøygt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bøygd + substantiv | bøygd + substantiv | den/det bøygde + substantiv | bøygde + substantiv | bøyande |
| bøygt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bugTyding og bruk
- gje boge- eller vinkelform;gjere krokete;tvinge opp, ned eller til sides
Døme
- bøye jern;
- bøye greinene til sides;
- bøy og tøy!
- bøye seg og ta opp noko;
- bøye seg i respekt framfor kista
- gjere mjuk (3);tvinge til å gje seg eller lyde
Døme
- bøye viljen
- gjere ein bøyg
Døme
- bøye av frå vegen;
- bøye unna for eit slag