Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1983 treff

Bokmålsordboka 1061 oppslagsord

adjektiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Betydning og bruk

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Eksempel
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside

-sofisk

adjektiv

Betydning og bruk

suffiks i adjektiv som uttrykker tilknytning til en viss faglig eller åndelig retning;
jamfør -sofi;
Artikkelside

snusmale

verb

Opphav

av snus

Betydning og bruk

male til pulver
  • brukt som adjektiv:
    • snusmalt kaffe
Artikkelside

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
    prøve å finne
    Eksempel
    • søke etter overlevende;
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
  2. lete etter noe eller noen som en har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Eksempel
    • de søkte ly for uværet;
    • bedriften har søkt etter nye medarbeidere;
    • hun søker etter oppskrifter på internett
  3. henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
    Eksempel
    • søke hjelp;
    • søke jobb;
    • barnet søker trøst hos moren
    • brukt som adjektiv:
      • søkende mennesker
  4. sette kursen mot;
    begi seg til
    Eksempel
    • søke lege;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte;
    • båtene søkte havn
  5. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke en stilling;
    • søke på jobber;
    • søke asyl;
    • søke om utsettelse;
    • hun søker om å få dekket reiseutgiftene
  6. forsøke, prøve, ville
    Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

  • søke lykken
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør prøve lykken
    • familien søkte lykken i hjembygda;
    • fotballspilleren søker lykken i utlandet
  • søke opp
    lete etter;
    finne fram
    • søke opp adressen på nettet
  • søke seg til
    henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
    • flere søker seg til andre jobber;
    • de søkte seg til yrkesfag
Artikkelside

surmule

verb

Opphav

jamfør mule (2

Betydning og bruk

være eller framstå som sur, irritert eller lignende;
Eksempel
  • gå og surmule
  • brukt som adjektiv:
    • surmulende kommentarer
Artikkelside

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive,; fra latin -ivus

Betydning og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;
Artikkelside

-gen 2

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘født, av en viss art’; beslektet med gen

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller framkallet;
    i ord som halogen
Artikkelside

syrne

verb

Betydning og bruk

  1. få til å bli sur (1);
    gjøre sur
    Eksempel
    • syrne fløten til rømme
    • brukt som adjektiv:
      • syrnet melk
  2. Eksempel
    • melka syrner om den står for lenge på kjøkkenbenken
Artikkelside

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige eller gli nedover;
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • synke dypt ned i sofaen;
    • båten sprang lekk og sank
  2. bli lavere
    Eksempel
    • priser og lønninger sank;
    • nivået har sunket betraktelig;
    • temperaturen synker;
    • sangen steg og sank
    • brukt som adjektiv:
      • synkende temperaturer
  3. sige sammen;
    Eksempel
    • synke sammen;
    • synke i kne;
    • byggverket sank i grus
  4. gli inn eller trenge seg dypt inn
    Eksempel
    • kniven sank inn i ryggen hans
  5. fortape seg
    Eksempel
    • synke i drømmer
  6. Eksempel
    • synke maten

Faste uttrykk

  • være som sunket i jorda
    være sporløst borte
    • den hovedmistenkte er som sunket i jorda
Artikkelside

Nynorskordboka 922 oppslagsord

adjektiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(namn) som blir lagt til’

Tyding og bruk

ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
Døme
  • ‘raud’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside

-sofisk

adjektiv

Tyding og bruk

suffiks i adjektiv som uttrykkjer tilknyting til ei viss fagleg eller åndeleg retning;
jamfør -sofi;
Artikkelside

snusmale

snusmala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av snus

Tyding og bruk

male til pulver
  • brukt som adjektiv:
    • snusmalt kaffi
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

tevle

tevla

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spele tavl, brettspel’

Tyding og bruk

  1. vere med i tevling;
    stri for noko;
    Døme
    • tevle i hoppbakken;
    • tevle om å vere best;
    • han tevla med broren
    • brukt som adjektiv:
      • 1000 tevlande deltakarer
  2. gå inn for å vere tevlingsdyktig på ein marknad;
    Døme
    • selskapet skal tevle på ein internasjonal it-marknad
    • brukt som adjektiv:
      • tevlande selskap
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

surmule

surmula

verb

Opphav

jamfør mule (2

Tyding og bruk

vere eller framstå som sur, irritert eller liknande;
Døme
  • gå og surmule
  • brukt som adjektiv:
    • setje opp eit surmulande andlet
Artikkelside

terrassere

terrassera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

gje form som ein terrasse (1)
Døme
  • terrassere terrenget
  • brukt som adjektiv:
    • ein terrassert plass
Artikkelside

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive; frå latin -ivus

Tyding og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;
Artikkelside