Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2037 treff

Bokmålsordboka 1071 oppslagsord

adjektiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(navn) som blir lagt til’

Betydning og bruk

ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (4) og tall (2, 4)
Eksempel
  • ‘rød’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside

3D

substantiv hankjønn

Uttale

tre`de

Opphav

forkorting for tre dimensjoner eller tredimensjonal

Betydning og bruk

tre dimensjoner
Eksempel
  • en film i 3D;
  • tegne i 3D
  • brukt som adjektiv:
    • spillet er 3D
Artikkelside

vogge 2, vugge 2

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller gynge fram og tilbake, fra side til side eller opp og ned
    Eksempel
    • vogge med overkroppen;
    • gresset vogger i vinden;
    • måken vogger på bølgene
    • brukt som adjektiv:
      • voggende valsetakt
  2. sette i gyngende eller svaiende bevegelse
    Eksempel
    • vogge barnet i søvn
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

ulme

verb

Opphav

samme opprinnelse som norrønt ylr ‘varmedis’; beslektet med olm og øl (1

Betydning og bruk

  1. brenne svakt (uten flamme);
    Eksempel
    • det ulmer i glørne
  2. i overført betydning: nage, gnage (3);
    Eksempel
    • misnøyen hadde lenge ligget og ulmet
    • brukt som adjektiv:
      • føle en ulmende uro
Artikkelside

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. være usikker på om noe er rett, sant, godt eller lignende;
    være i tvil, være usikker
    Eksempel
    • tvile på opplysningene;
    • han tvilte ikke på historien;
    • hun tviler på alt som blir sagt
  2. brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
    Eksempel
    • stille seg tvilende til forslaget;
    • en tvilende mine
Artikkelside

tvangsreturnere

verb

Betydning og bruk

sende en migrant tilbake til hjemlandet (eller annet land) mot deres vilje
Eksempel
  • flere tusen flyktninger tvangsreturneres hvert år;
  • de tvangsreturnerer asylsøkere
  • brukt som adjektiv:
    • tvangsreturnerte barnefamilier
Artikkelside

tvangsutsende

verb

Betydning og bruk

sende noen ut av landet mot egen vilje
Eksempel
  • flyktningene skal tvangsutsendes
  • brukt som adjektiv:
    • en tvangsutsendt familie
Artikkelside

tvangsgifte 2

verb

Betydning og bruk

tvinge noen til å inngå ekteskap
Eksempel
  • hun var redd foreldrene skulle tvangsgifte henne;
  • jentene blir tvangsgiftet
  • brukt som adjektiv:
    • tallet på tvangsgiftede kvinner faller
Artikkelside

tilbakelegge

verb

Betydning og bruk

legge noe bak seg, for eksempel en strekning eller en periode
Eksempel
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • et tilbakelagt stadium i utviklingen
Artikkelside

Nynorskordboka 966 oppslagsord

adjektiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) adjectivum ‘(namn) som blir lagt til’

Tyding og bruk

ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
Døme
  • ‘raud’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga
Artikkelside

befrukte

befrukta

verb

Uttale

befrukˊte

Opphav

frå tysk; opphavleg av latin fructus ‘frukt, grøde’

Tyding og bruk

føre hannleg kjønnscelle saman med hunnleg kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det veks fram eit nytt individ;
Døme
  • sædcella befruktar eggcella;
  • biene befruktar blomstrane
  • brukt som adjektiv
    • forske på befrukta egg
Artikkelside

3D

substantiv hankjønn

Uttale

treˋde

Opphav

forkorting for tre dimensjonar eller tredimensjonal

Tyding og bruk

tre dimensjonar
Døme
  • ein modell i 3D;
  • teikne i 3D
  • brukt som adjektiv:
    • filmen er 3D
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

same opphav som norrønt ylr ‘varmedis’; samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne svakt (utan flamme);
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. i overført tyding: nage, gnage (3);
    Døme
    • det ulmar i folket;
    • misnøya ulmar under overflata
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne ei ulmande uro
  3. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar opp til regn
Artikkelside

tvangsreturnere

tvangsreturnera

verb

Tyding og bruk

sende ein migrant tilbake til heimlandet (eller anna land) mot deira vilje
Døme
  • politiet tvangsreturnerer fleire tusen menneske kvart år;
  • dei vart tvangsreturnerte
  • brukt som adjektiv:
    • tvangsreturnerte asylsøkjarar
Artikkelside

tvangsgifte 2

tvangsgifta

verb

Tyding og bruk

tvinge nokon til å inngå ekteskap
Døme
  • ho var redd foreldra skulle tvangsgifte ho
  • brukt som adjektiv:
    • talet på tvangsgifte jenter er fallande
Artikkelside

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere usikker på om noko er rett, sant, best eller liknande;
    vere i tvil, vere i uvisse
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tviler ikkje på at dette er det rette;
    • han har tvilt på alt som vart sagt
  2. brukt som adjektiv: skeptisk (1), usikker
    Døme
    • han stilte seg tvilande til forslaget;
    • ei tvilande mine
Artikkelside

tvertfor

adverb

Tyding og bruk

  1. på tverke;
    Døme
    • alt går så tvertfor i dag
  2. brukt som adjektiv: umedgjerleg, vrang
    Døme
    • enn å vere så tvertfor!
Artikkelside