Bokmålsordboka
vill-lede, villede, villeie, vill-leie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vill-lede | vill-leder | vill-leda | har vill-leda | vill-led! |
| vill-ledet | har vill-ledet | |||
| å vill-leie | vill-leier | vill-leide | har vill-leid | vill-lei! |
| å villede | villeder | villeda | har villeda | villed! |
| villedet | har villedet | |||
| å villeie | villeier | villeide | har villeid | villei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vill-leda + substantiv | vill-leda + substantiv | den/det vill-leda + substantiv | vill-leda + substantiv | vill-ledende |
| vill-ledet + substantiv | vill-ledet + substantiv | den/det vill-ledede + substantiv | vill-ledede + substantiv | |
| den/det vill-ledete + substantiv | vill-ledete + substantiv | |||
| vill-leid + substantiv | vill-leid + substantiv | den/det vill-leide + substantiv | vill-leide + substantiv | vill-leiende |
| villeda + substantiv | villeda + substantiv | den/det villeda + substantiv | villeda + substantiv | villedende |
| villedet + substantiv | villedet + substantiv | den/det villedede + substantiv | villedede + substantiv | |
| den/det villedete + substantiv | villedete + substantiv | |||
| villeid + substantiv | villeid + substantiv | den/det villeide + substantiv | villeide + substantiv | villeiende |
Betydning og bruk
- føre på avveier, villspor
Eksempel
- villede folk med uriktige opplysninger;
- villede forfølgerne
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- gi villedende opplysninger