Bokmålsordboka
vie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vie | vier | via | har via | vi! |
vidde | har vidd | |||
viet | har viet | |||
vigde | har vigd |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
via + substantiv | via + substantiv | den/det via + substantiv | via + substantiv | viende |
vidd + substantiv | vidd + substantiv | den/det vidde + substantiv | vidde + substantiv | |
viet + substantiv | viet + substantiv | den/det viede + substantiv | viede + substantiv | |
den/det viete + substantiv | viete + substantiv | |||
vigd + substantiv | vigd + substantiv | den/det vigde + substantiv | vigde + substantiv |
Opphav
norrønt vígja; beslektet med ve (3Betydning og bruk
- forene i ekteskap, ektevie
Eksempel
- bli viet av presten
Faste uttrykk
- komme i viet jordbli gravlagt på kirkegården