Nynorskordboka
vigsel
substantiv hankjønn
vigsle 1
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein vigsel | vigselen | vigslar | vigslane |
| hokjønn | ei vigsle | vigsla | vigsler | vigslene |
Opphav
norrønt vígsla; av vieTyding og bruk
- kyrkjeleg handling som går ut på at noko blir lyst heilagt, til dømes ein ny biskop eller ei ny kyrkje
- som etterledd i ord som
- bispevigsel
- kyrkjevigsel
- stifting av ekteskap;
Døme
- bryllaupsfesten byrja med vigsel i kyrkja;
- borgarleg vigsel
- høgtideleg opning for å ta i bruk noko;
Døme
- vigsel av nybrua