Nynorskordboka
tørke 3, turke 3
tørka, turka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørkaå tørke | tørkar | tørka | har tørka | tørk!tørka!tørke! |
| å turkaå turke | turkar | turka | har turka | turk!turka!turke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørka + substantiv | tørka + substantiv | den/det tørka + substantiv | tørka + substantiv | tørkande |
| turka + substantiv | turka + substantiv | den/det turka + substantiv | turka + substantiv | turkande |
Opphav
norrønt þurka; av tørrTyding og bruk
- fjerne væske ut av;gjere tørr (1)
Døme
- tørke klede;
- han tørkar hendene på buksene;
- ho tørka seg i andletet med handduken
- brukt som adjektiv:
- tørka kjøt
- fjerne (med klut eller liknande)
Døme
- tørke tårer;
- han tørkar støv;
- ho har tørka av bordet
- miste væskeinnhald;bli tørr
Døme
- kleda tørkar lett i vinden;
- målinga tørkar seint
Faste uttrykk
- tørke fliren avfå nokon til å bli alvorleg
- tørk av deg fliret!
- tørke innbli tørr eller tørrlagd
- bekken tørkar inn om sommaren;
- epla har tørka inn
- tørke oppgjere tørr;
fjerne væte- tørke opp etter oppvasken;
- han tørkar opp kaffisølet
- tørke overvaske lett;
fjerne støv eller skit - tørke tilslå, klaske
- tørke til nokon
- tørke utbli tørr eller tørrlagt
- elva har tørka ut;
- sola tørkar ut huda