Artikkelside

Nynorskordboka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å tørkaå tørke	tørkar	tørka	har tørka	tørk!tørka!tørke!
å turkaå turke	turkar	turka	har turka	turk!turka!turke!

norrønt þurka; av tørr

fjerne væske ut av eller bort frå;
gjere tørr (1)
Døme
- tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk;
- sola tørkar ut huda;
- tørke seg i ansiktet med handduken;
- éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken);
- tørke inn nota – ta nota opp or sjøen
fjerne (med klut eller liknande), stryke (bort)
Døme
- tørke tårer;
- tørke støv;
- tørke opp vatnet frå golvet;
- tørke bort ein flekk;
- tørke av seg fliren
- med sløyfa objekt:
  tørke av bordet, tavla;
  tørke opp frå golvet
miste væskeinnhald eller -dekke;
bli tørr
Døme
- høyet, kleda tørkar lett i vinden;
- målinga tørkar seint;
- elva har tørka ut – jamfør uttørka;
- eplet har tørka inn – jamfør inntørka;
- tørka frukt
- i overført tyding:
  diktaråra har tørka inn el.ut
ikkje utfalde seg;
stagnere;
vansmekte
Døme
- sitje inne og tørke heile tida
slå (2, klaske
Døme
- tørke til ein