Bokmålsordboka
beære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beære | beærer | beæra | har beæra | beær! |
| beæret | har beæret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beæra + substantiv | beæra + substantiv | den/det beæra + substantiv | beæra + substantiv | beærende |
| beæret + substantiv | beæret + substantiv | den/det beærede + substantiv | beærede + substantiv | |
| den/det beærete + substantiv | beærete + substantiv | |||
Uttale
beæˊreOpphav
fra tysk; av ære (2Betydning og bruk
gjøre ære på
Eksempel
- beære noen med sitt nærvær;
- jeg kjenner meg beæret