Nynorskordboka
vindtørke, vindturke
vindtørka, vindturka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vindtørkaå vindtørke | vindtørkar | vindtørka | har vindtørka | vindtørk!vindtørka!vindtørke! |
| å vindturkaå vindturke | vindturkar | vindturka | har vindturka | vindturk!vindturka!vindturke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vindtørka + substantiv | vindtørka + substantiv | den/det vindtørka + substantiv | vindtørka + substantiv | vindtørkande |
| vindturka + substantiv | vindturka + substantiv | den/det vindturka + substantiv | vindturka + substantiv | vindturkande |
Tyding og bruk
tørke (3, 1) i vinden
Døme
- vindtørka fisk, saueribber