Bokmålsordboka
ydmyke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ydmyke | ydmyker | ydmyka | har ydmyka | ydmyk! |
ydmyket | har ydmyket | |||
ydmykte | har ydmykt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ydmyka + substantiv | ydmyka + substantiv | den/det ydmyka + substantiv | ydmyka + substantiv | ydmykende |
ydmyket + substantiv | ydmyket + substantiv | den/det ydmykede + substantiv | ydmykede + substantiv | |
den/det ydmykete + substantiv | ydmykete + substantiv | |||
ydmykt + substantiv | ydmykt + substantiv | den/det ydmykte + substantiv | ydmykte + substantiv |