Nynorskordboka
vill-leie, villeie
vill-leia, villeia
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vill-leiaå vill-leie | vill-leiar | vill-leia | har vill-leia | vill-lei!vill-leia!vill-leie! |
vill-leier | vill-leidde | har vill-leidd | vill-lei! | |
har vill-leitt | ||||
å villeiaå villeie | villeiar | villeia | har villeia | villei!villeia!villeie! |
villeier | villeidde | har villeidd | villei! | |
har villeitt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vill-leia + substantiv | vill-leia + substantiv | den/det vill-leia + substantiv | vill-leia + substantiv | vill-leiande |
vill-leidd + substantiv | vill-leidd + substantiv | den/det vill-leidde + substantiv | vill-leidde + substantiv | |
vill-leitt + substantiv | ||||
villeia + substantiv | villeia + substantiv | den/det villeia + substantiv | villeia + substantiv | villeiande |
villeidd + substantiv | villeidd + substantiv | den/det villeidde + substantiv | villeidde + substantiv | |
villeitt + substantiv |
Opphav
av leie (3Tyding og bruk
føre på avvegar, avspore
Døme
- vill-leie forfølgjarane;
- vill-leie folk med urette opplysningar, med vranglære