Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4088 treff
Bokmålsordboka
2004
oppslagsord
tørker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
apparat til å tørke noe i
eller
med
;
tørkeapparat
som etterledd i ord som
hårtørker
korntørker
Artikkelside
tørke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurka
Betydning og bruk
langvarig tørt vær
Eksempel
en sommer med mye tørke
;
tørken skadet avlingene
i overført betydning: mangel på ideer, ressurser eller lignende
Eksempel
det må være tørke i avisredaksjonen
som etterledd i ord som
idétørke
måltørke
anlegg der en tørker korn, stråfôr eller lignende med å blåse luft gjennom
Eksempel
en energieffektiv tørke
som etterledd i ord som
korntørke
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vri
Betydning og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
frie
borgere
;
ha en
fri
forfatning
;
den
frie
verden
;
frie
valg
;
et av verdens frieste land
politisk selvstyrt
;
uavhengig
Eksempel
et
fritt
land
;
et fritt folk
;
den
frie
presse
vernet av loven
;
trygg for angrep
Eksempel
få
fritt
leide
ikke i fangenskap
eller
innesperret
brukt som
adverb
bli satt
fri
;
slipp fangene
fri
uten stengsel
eller
hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt
eller lignende
)
Eksempel
fritt
armslag
;
fritt farvann
;
fri bane
;
få
fritt
løp
;
i Guds
frie
natur
brukt som
adverb
kunne puste
fritt
;
gården ligger høyt og
fritt
til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige)
;
tillatt for alle
;
allmenn, åpen
Eksempel
fri
konkurranse
;
det
frie
marked
;
fri
adgang
;
fritt
fiske
;
ordet er
fritt
;
få en friere stilling
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder
eller lignende
;
selvstendig
,
fordomsfri
Eksempel
fri
rytme
;
fri oppdragelse
;
et
fritt
studium
;
fri
kjærlighet
;
fri fantasi
brukt som
adverb
fritt
oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn
;
uavhengig
,
upåvirket
Eksempel
av
fri
vilje
;
ha
fritt
valg
;
handle på
fritt
grunnlag
brukt som
adverb
stå
fritt
til å velge
;
stille noen
fritt
;
utvikle seg
fritt
uten særlig tvang, restriksjoner
eller lignende
Eksempel
leve et
fritt
liv
brukt som adverb
ha det
fritt
på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
kjenne seg
fri
som fuglen
;
være
fri
og frank
trygg, åpen og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Eksempel
føre et
fritt
språk
;
ha et
fritt
blikk på noe
;
være
fri
av seg
;
får jeg være så
fri
å …
brukt som
adverb
snakke
fritt
ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter
;
fritatt,
unntatt
Eksempel
ta seg
fri
;
be seg fri
;
ha
fri
fra jobben
;
slippe
fri
fra militæret
spart for
;
kvitt
(
2
II)
Eksempel
fri
for angst
;
være
fri
for bekymringer
;
bli
fri
forkjølelsen
ikke skyldig
eller
innblandet
;
jamfør
frikjenne
Eksempel
dømme noen
fri
som er uten
;
tom
(
2
II
, 1)
Eksempel
det er
fritt
for mus
;
veien er fri for snø
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
brukt som etterledd i
sammensetninger
: uten fare for
;
sikker, trygg
for eksempel
dirkefri
frostfri
rustfri
gratis
Eksempel
ha
fri
telefon
;
fri
rettshjelp
;
fri
kost og losji
brukt som adverb
få pakken fritt tilsendt
i fysikk
og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
fri
energi
;
frie elektroner
Faste uttrykk
det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele
Artikkelside
tønne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tunna
,
av
middelalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
beslektet
med
tonn
og
tunnel
Betydning og bruk
sylinderformet beholder med utbuede vegger
Eksempel
en tønne med sild
som etterledd i ord som
vanntønne
øltønne
tønne i forreste mast på seilskip der man står og holder
utkikk
(
2
II)
;
utkikkstønne
om eldre forhold: mål for mengde som går i en
tønne
(1)
(mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
Eksempel
en tønne poteter
om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar
Faste uttrykk
som sild i tønne
tettpakket
passasjerene stod som sild i tønne
tomme tønner ramler mest
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
securus
‘bekymringsløs’
Betydning og bruk
som ikke medfører fare eller risiko
;
ufarlig, trygg
Eksempel
isen er
sikker
;
bygge bedre og sikrere veier
;
her er det
sikkert
for flom
;
ha en
sikker
stilling
;
velge det sikreste alternativet
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skuddsikker
trafikksikker
til å stole på
;
pålitelig
Eksempel
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
brukt som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
Eksempel
hun er
sikkert
kommet
som ikke er i tvil
;
urokkelig
, overbevist
Eksempel
ha en
sikker
tro på noe
;
de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet
;
vær du
sikker
!
som ikke er ustø eller vaklende
;
stø
Eksempel
være
sikker
på hånden
brukt som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
lyse som den klareste stjerne
;
klar
, kjølig høstluft
;
tåken lettet og lufta ble klarere
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
bo
2
II
,
bu
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bú
Betydning og bruk
betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Eksempel
gjøre opp et bo
;
skifte boet
som etterledd i ord som
dødsbo
konkursbo
Faste uttrykk
sette bo
skaffe seg et hjem
;
bosette seg
unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingene
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
, beslektet med
våt
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
Eksempel
den kjemiske formelen for vann er H
2
O
vann
(
1
I
, 1)
i mer eller mindre ren tilstand
Eksempel
drikke et glass
vann
;
du kan drikke
vannet
fra springen
;
fylle opp vann i badekaret
som etterledd i ord som
boblevann
kildevann
oppvaskvann
samling av
vann
(
1
I
, 2)
i naturen
Eksempel
det er mye vann i elva
;
vannet skvulpet mot skroget
;
vi må sette båten på vannet
;
det er 20 °C i vannet
som etterledd i ord som
ferskvann
flomvann
grunnvann
saltvann
vannflate
Eksempel
svømme under
vannet
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av bekker og små
vann
;
turfølget slo leir ved et lite vann
;
de stoppet ved flere av vannene langs stien
som etterledd i ord som
fiskevann
fjellvann
småvann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
Eksempel
vannet
er gått
;
ha vann i kneet
Faste uttrykk
blod er tykkere enn vann
slektskap betyr mer enn vennskap
bløtt vann
kalkfattig vann
;
mykt vann
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
fiske i rørt vann
utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før
;
bli ivrig
kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
gå for lut og kaldt vann
få for lite stell og omsorg
ungene gikk for lut og kaldt vann
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå i vannet
bade
det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
falle i vannet
padleturen endte med at vi gikk i vannet
dumme seg ut
;
mislykkes
jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
gå over bekken etter vann
gå langt bort etter noe som er nær ved
løse et problem unødig tungvint
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
nå har vi endelig hodet over vannet
;
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
hardt vann
kalkholdig vann
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
;
skuffe
holde vann
ikke la vann trenge gjennom
;
være vanntett
båten holdt ikke vann
tåle nærmere undersøkelse
;
være logisk eller rimelig
vi må undersøke om argumentene holder vann
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs
;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
mykt vann
kalkfattig vann
;
bløtt vann
prelle av som vann på gåsa
ikke ha noen virkning
kritikken prellet av som vann på gåsa
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
sitte på vann og brød
sitte i fengsel
skremme vannet av noen
gjøre noen veldig redd
vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
som ild og vann
totalt ulike
de to søsknene er som ild og vann
som ringer i vannet
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange
;
som ild i tørt gress
som å skvette vann på gåsa
aldeles nytteløst, bortkastet
stille vann har dypest grunn
den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
til vanns
på vannet
;
på sjøen
fartøyet går like godt til vanns som til lands
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
trå vannet
holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
de må bare trå vannet enn så lenge
være like som to dråper vann
være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre
;
være
identiske
far og sønn var like som to dråper vann
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
del av en helhet
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
skjære to små stykker av kaka
;
et
stykke
av åkeren
;
lese et
stykke
av en bok
enkelt ting
eller
individ av flere lignende
;
stykk
;
forkortet
stk
Eksempel
eplene koster to kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noe
som etterledd i ord som
arvestykke
del av vei
;
strekning
(2)
Eksempel
hytta lå et
stykke
fra sjøen
;
hun fulgte meg et
stykke
før hun snudde
i overført betydning
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Eksempel
de har kommet et stykke opp i årene
;
han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
(kortere) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et fantastisk
stykke
av Ibsen
;
spille
stykker
av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid
eller
oppgave som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
mesterstykke
regnestykke
svennestykke
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
et stykke på vei
i noen utstrekning
;
til en viss grad
;
delvis
jeg kan et stykke på vei være enig
;
huslånet hjalp dem et stykke på vei
i det stykket er de like
på det punktet er de like
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
i stykker
i ulike biter
;
fra hverandre
rive kontrakten i stykker
;
huset ble sprengt i stykker
;
vasen falt i gulvet og gikk i stykker
;
stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
;
når alt kommer til alt
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
tysk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
(
2
II)
Betydning og bruk
gren av
vestgermansk
(
1
I)
som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
Eksempel
snakke
tysk
;
skrive
tysk
;
kunne
tysk
;
en
tysk
med mange feil
som etterledd i ord som
høytysk
lavtysk
nedertysk
plattysk
brukt i nøytrum:
snakke et godt tysk
tysk språk som undervisningsfag
Eksempel
elevene sliter med
tysken
;
han pugget tyske gloser
Artikkelside
Nynorskordboka
2084
oppslagsord
tørke
2
II
,
turke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
f
;
av
tørke
(
3
III)
Tyding og bruk
langvarig tørt vêr
;
uttørking av jord, vokstrar
og liknande
Døme
ein sommar med mykje
tørke
;
tørken
har gjort skade på avlingane
i overført tyding: mangel på idear, ressursar eller liknande
Døme
det er tørke i ordrebøkene
som etterledd i ord som
idétørke
måltørke
Artikkelside
tørkar
,
turkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat til å tørke noko i
eller
med
;
tørkeapparat
som etterledd i ord som
hårtørkar
korntørkar
Artikkelside
tørke
1
I
,
turke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørke
(
3
III)
Tyding og bruk
mengd korn som blir tørka i éin gong
Døme
gjere ferdig ei
tørke
anlegg der dei tørkar korn, stråfôr
og liknande
med å blåse luft gjennom
Døme
kornet ligg fem døgn i tørka
som etterledd i ord som
korntørke
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
tønne
,
tynne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tunna
,
av
mellomalderlatin
tunna
‘vinfat’
;
samanheng
med
tonn
og
tunnel
Tyding og bruk
stor, rund behaldar med bogne vegger
Døme
ei tønne med sild
som etterledd i ord som
vasstønne
øltønne
tønne i frammasta på seglskip der ein står og held
utkik
(
2
II)
;
utkikstønne
om eldre forhold: mål for mengd som går i ei
tønne
(1)
(mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
Døme
ei
tønne
poteter
om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar
Faste uttrykk
som sild i tønne
tettpakka
publikum stod som sild i tønne
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
vask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vaske
;
vasking
Døme
tøy som toler vask
;
bilen treng vask
;
kleda er til vask
som etterledd i ord som
bilvask
golvvask
noko som blir vaska på éin gong
Døme
skylje og hengje opp vasken
som etterledd i ord som
klesvask
oppvask
vaskekum
,
utslagsvask
Døme
slå ikkje kaffigrut i vasken!
Faste uttrykk
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
;
gå den sikraste ruta
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klart
solskin
;
berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen
;
røyken letta og lufta vart klarare
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
varsel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vare
(
3
III)
Tyding og bruk
melding gjeven på førehand
Døme
få varsel om betaling
;
møte opp på kort varsel
;
stengje tunnelen utan varsel
som etterledd i ord som
inkassovarsel
nabovarsel
vêrvarsel
(overnaturleg) teikn på noko som kjem til å skje
;
førevarsel
(2)
,
omen
Døme
ta noko som eit godt varsel
Faste uttrykk
ta varsel av
ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)
folk har teke varsel av teikn på himmelen
Artikkelside
varig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vare
(
4
IV)
Tyding og bruk
som varer (ved)
;
som held seg
Døme
ei varig ordning
;
vere av varig verdi
;
grått er ein varig farge
som etterledd i ord som
kortvarig
langvarig
livsvarig
Artikkelside
1
2
3
…
209
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
209
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100