Artikkelside

Nynorskordboka

tørke 2, turke 2

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein tørke	tørken	tørkar	tørkane
ein turke	turken	turkar	turkane

Opphav

norrønt þurka f; av tørke (

Tyding og bruk

langvarig tørt vêr;
uttørking av jord, vokstrar og liknande
Døme
- ein sommar med mykje tørke;
- tørken har gjort skade på avlingane
i overført tyding: mangel på idear, ressursar eller likande
Døme
- det er tørke i ordrebøkene
- - idétørke
  - måltørke