Nynorskordboka
tørkar, turkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tørkar | tørkaren | tørkarar | tørkarane |
| ein turkar | turkaren | turkarar | turkarane |
Tyding og bruk
apparat til å tørke noko i eller med;
- som etterledd i ord som
- hårtørkar
- korntørkar