Bokmålsordboka
tønne
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tønne | tønnen | tønner | tønnene |
| hunkjønn | ei/en tønne | tønna | ||
Opphav
norrønt tunna, av middelalderlatin tunna ‘vinfat’; beslektet med tonn og tunnelBetydning og bruk
- om eldre forhold: mål for mengde som går i en tønne (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
Eksempel
- en tønne poteter
- om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar
Faste uttrykk
- som sild i tønnetettpakket
- passasjerene stod som sild i tønne
- tomme tønner ramler mestde som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede