Bokmålsordboka
utkikk 2, utkik 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utkik | utkiken | utkik | utkikene |
| en utkikk | utkikken | utkikk | utkikkene |
Opphav
fra nederlandskBetydning og bruk
det å speide eller granske for å oppdage faremomenter eller annet av interesse
Eksempel
- ethvert fartøy skal holde forsvarlig utkikk;
- være på utkikk etter nedsatte varer