Nynorskordboka
edru
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| edru | edru | edru | edru |
| edrue | edrue | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| () | () | () |
| edruare | edruast | edruaste |
Opphav
førsteleddet av norrønt æ ‘alltid’; etterleddet samanheng med drygTyding og bruk
ikkje påverka av alkohol
Døme
- bli edru att;
- i edru tilstand