Nynorskordboka
urikkeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urikkeleg | urikkeleg | urikkelege | urikkelege |
Tyding og bruk
ikkje til å rikke;
Døme
- urikkeleg vedtak, avgjerd, prov, føresetnad;
- gå på med urikkeleg vilje;
- stå urikkeleg (fast) på sitt