Nynorskordboka
tørke 1, turke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tørke | tørka | tørker | tørkene |
| ei turke | turka | turker | turkene |
Opphav
av tørke (3Tyding og bruk
- mengd korn som blir tørka i éin gong
Døme
- gjere ferdig ei tørke
- særleg: anlegg der dei tørkar korn, stråfôr og liknande med å blåse luft gjennom