Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
724 treff

Bokmålsordboka 392 oppslagsord

enfoldig

adjektiv

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt einfaldr, ‘som er sammenfoldet én gang’, jamfør -foldig; av foreldet adjektivisk enfold ‘usammensatt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • enfoldige spørsmål;
  • hun virket temmelig enfoldig
Artikkelside

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside

åndig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk geistig

Betydning og bruk

Artikkelside

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’

Betydning og bruk

gretten, sur
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

tilbørlig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk av; lavtysk toboren ‘være passende’

Betydning og bruk

som passer seg, kreves eller er nødvendig
Eksempel
  • ta tilbørlig hensyn;
  • bli tilbørlig straffet;
  • opptre på en tilbørlig måte
Artikkelside

betimelig

adjektiv

Uttale

betiˊmeli

Opphav

av eldre dansk betimen ‘i rette tid’

Betydning og bruk

som er på sin plass;
Eksempel
  • få en betimelig advarsel;
  • et betimelig spørsmål;
  • i betimelig tid
Artikkelside

vederheftig

adjektiv

Uttale

vederhefˊti eller  veˋderhefti

Opphav

fra dansk; jamfør hefte (2

Betydning og bruk

  1. i jus: i stand til å betale;
  2. Eksempel
    • være rettskaffen og vederheftig
Artikkelside

sanndru

adjektiv

Opphav

av eldre dansk sand ‘sannhet’ og dru; samme opprinnelse som drøy

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sanndru menneske
Artikkelside

roe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av lavtysk rove ‘nepe’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for rotvekster av slektene bete (1, 1) og kål (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 332 oppslagsord

einfaldig

adjektiv

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt einfaldr, ‘som er folda saman éin gong’, jamfør -faldig; av forelda adjektivisk enfold ‘usamansett’

Tyding og bruk

Døme
  • einfaldig som eit barn;
  • einfaldige spørsmål
Artikkelside

gjette

gjetta

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (2

Tyding og bruk

Døme
  • gjette gåter;
  • gjett kven det er;
  • gjette seg til noko;
  • gjette rett;
  • gjett om eg er glad!
  • han gjetta på kvar dei kom frå
Artikkelside

gidde 1

gidda

verb

Uttale

gidˋde eller  jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete (2

Tyding og bruk

vilje umake seg til;
Døme
  • eg gidd ikkje gjere det;
  • han gadd ikkje å gjere det;
  • at du gidd!
Artikkelside

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk
Artikkelside

svulme

svulma

verb

Opphav

dansk; av svollen

Tyding og bruk

Artikkelside

åndig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå tysk geistig

Tyding og bruk

Artikkelside

elde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk ælde, jamfør norrønt elli, samanheng med elde (4; eldre og alder

Tyding og bruk

høg alder;
langt tilvære;
Døme
  • bli krokete av elde;
  • papiret er gult av elde
Artikkelside

roe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk; av lågtysk rove ‘nepe’

Tyding og bruk

samnemning for rotvekstar av slektene bete (1, 1) og kål (1)
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

dansk tunge

Tyding og bruk

fellesnemning på dansk, norsk, svensk og islandsk språk i mellomalderen;
Sjå: tunge
Artikkelside