Artikkelside

Nynorskordboka

søkkje, søkke 3

søkkja, søkka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å søkkaå søkkesøkkersøkktehar søkktsøkk!
å søkkjaå søkkjesøkkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
søkkt + substantivsøkkt + substantivden/det søkkte + substantivsøkkte + substantivsøkkande
søkkjande

Opphav

norrønt søkkva, søkkja; jamfør søkke (2

Tyding og bruk

Døme
  • søkke ein kondemnert fiskebåt;
  • søkke noko på djupet;
  • bli søkkt ned med steinar