Nynorskordboka
senke
senka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å senkaå senke | senkar | senka | har senka | senk!senka!senke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| senka + substantiv | senka + substantiv | den/det senka + substantiv | senka + substantiv | senkande |
Opphav
frå dansk; same opphav som søkkjeTyding og bruk
- få til å søkke (2, 1);
Døme
- senke ein båt
- fire ned
Døme
- dei senka flagget til halv stong
- bøye (3, 1) eller rette nedover
Døme
- du må senke hovudet for å kome gjennom døra;
- han senka blikket da ho såg på han
Døme
- landet senkar skattane;
- dei nye opptaksreglane senka nivået på studentane;
- ho senka stemma så ingen andre skulle høyre kva ho sa
Faste uttrykk
- senke seg
- røre seg nedover
- brystkassa heva og senka seg med pusten
- breie seg utover
- mørkeret senka seg over landskapet;
- julefreden hadde endeleg senka seg
- senke skuldreneslappe av
- no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene