Bokmålsordboka
feig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| feig | feigt | feige | feige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| feigere | feigest | feigeste |
Opphav
norrønt feigr, i betydningen ‘lite modig’ fra tyskBetydning og bruk
- lite modig
Eksempel
- være for feig til å ta på seg skylden;
- et feigt bakholdsangrep
- som snart skal dø;jamfør feigd