Bokmålsordboka
pokker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pokker | pokkeren | pokkerer | pokkerene |
Opphav
trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’Betydning og bruk
brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
- hva pokker gjør vi nå?
- du må bruke vettet, for pokker!
Faste uttrykk
- dra pokker i volddra langt bort;
forsvinne;
dra fanden i vold - gi pokker iikke bry seg om;
blåse i - som bare pokkeri svært høy grad
- musikken er melodiøs som bare pokker