Bokmålsordboka
tanne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tanne | tannen | tanner | tannene |
Opphav
dansk; beslektet med tenneBetydning og bruk
om eldre forhold: øverste brente del av veke
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tanne | tannen | tanner | tannene |